Tilbake til Gjesteinnlegg

Derfor heier vi på Medie-Norge

Norske medier er under sterkt press fra multinasjonale giganter. Det er viktigere enn noensinne at vi heier på norske og nordiske medier, og ikke bare på selve nasjonaldagen.

Det er ingen tvil om at det i lang tid har vært tøffe tider for norske og nordiske medieselskaper her hjemme. Mildt sagt har selskaper som Schibsted,  Amedia, Polaris, Egmont, Aller, TV2 med flere fått vesentlig tøffere konkurranse på flere arenaer.

På reklame-arenaen har reklamemarkedet i sum vært relativt stabilt i de seneste årene. Det har stort sett vært et nullsumspill i forhold til utvikling, litt opp og litt ned. I fjor endte Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen på en oppgang på 0,3 prosent fra 2017. I år er det foreløpig minustegn.

De store endringene har vært av intern karakter i reklamemarkedet. Vi har sett at multinasjonale selskaper har tatt store reklamebeløp og markedsandeler fra norske og nordiske aktører. Vi har sett at sosiale medier har tatt penger fra redaksjonelle medier. Ja, vi har sett at ikke-redaksjonelle medier har vunnet reklamekroner fra redaksjonelle medier.

Alle de nevnte trendene jar favorisert multinasjonale giganter som facebook, Google med flere – og det har skapt mye hodebry for salgssjefer hos norske og nordiske medier. Det kan man skjønne. Ifølge Group M i Norge omsetter facebook, Snapchat og Google reklame i inneværende år for snaue syv milliarder kroner her til lands. Det kan man ikke kalle for vekslepenger.

Også i forbrukermarkedet har norske og nordiske medier fått utfordringer. Man har opplevd at tradisjonelle medier har tapt terreng, år etter år, og at det har vært store utfordringer med å skape betalingsvilje i de digitale mediene. Samtidig har også de multinasjonale selskapene kommet for fullt, med Netflix, HBO med flere. Heller ikke i dette markedet har det vært lett å være en nordisk aktør i Norge, selv om VG+, TV2 Sumo, Amedia med flere har hatt medvind de siste par årene.

Det siste tiåret har det derfor vært et utall kostnadsprosesser i de nordiske medieselskapene. Inntektene har sviktet, og for å komme i land rent økonomisk, har man måttet jobbet hardt og brutalt med kostnadene. De fleste faggrupper innen mediene har blitt påvirket og antall journalister er gått kraftig ned.

Norge trenger sterke medier med gravende journalistikk, høy kvalitet og med god dekning. Vi trenger en fjerde statsmakt som verner om demokratiet vårt. Vi trenger at det stilles spørsmålstegn. Vi trenger åpenheten, og noen som åpner stengte dører.

Det norske språket og den norske identiteten er avhengig av et sterkt Medie-Norge i vår egene språkdrakt, og en forutsetning for det, er lønnsomhet. Mediestøtte som produksjonstilskudd, momsfritak med mer har vært viktig i mange år, og blir neppe mindre viktig i de kommende årene. Der verner om de norske og nordiske mediene på vår hjemlige arena, uavhengig av plattform.

Også annonsørene og mediebyårene trenger sterke  norske/nordiske medieaktører i Norge. Tradisjonelt har de vært garantister for godt og trygt innhold. Skal reklamen fungere samt gi effekt, enten vi snakker om merkevarer som skal bygges eller salg av varer og tjenester, så er vi avhengige av trygge redaksjonelle miljøer med troverdighet og respekt. Effekten av reklame blir bedre og merkevarene styrkes i troverdige og trygge redaksjonelle miljøer.

Mediebyråene lever av å gjøre objektive og gode medievalg på på kort og lang sikt. Byråene skal på den ene siden sørge for at kunden får kostnadseffektive reklameinvesteringer. På den andre siden sørger de for at reklame-påvirkningen skal skje i gode og trygge omgivelser.

Her har norske og nordiske innholdsleverandører mange gode kort på hånden. For selv om antall årsverk innen journalistikken er blitt kraftig redusert, så leveres det fremdeles hvert minutt mye godt og viktig innhold som merkevarer og annonsører er avhengig av.

Godt norsk innhold er ikke bare viktig for innholdsleverandørene – det er også vesentlig for å selge varer og tjenester.

Merete Mandt Larsen, Daglig leder i Mediebyråforeningen.