Fagpresse

Fagpresse skiller seg fra andre trykte medier ved at svært mange av dem ikke måles i de offisielle målingene. Vi har derfor få sikre lesertall, og må forholde oss til det publikasjonene selv kan komme med av tall. De fleste oppgir sine trykketall, noe som kan gi en pekepinn på hvilket omfang og hvilken dekning publikasjonene har.

Fagpressen er definitivt sterkest på print, men i de senere årene har flere og flere utvidet med digitale løsninger. Det finnes også fagpressetitler som kun er digitale. (for eksempel Khrono).

Fagpressen oppfatter som en seriøs og troverdig mediekanal innenfor sine fagfelt. Det må likevel has i minne at det i deler av pressen er særinteresser som skal ivaretas.

 

Distribusjonsegenskaper

Fagpressetitlene henvender seg til grupper med helt spesielle felles interesser. Typiske eksempler her er titler som retter som mot spesielle yrkesgrupper, for eksempel leger, tannleger eller elektrikere. Svært ofte inngår magasinet som en del av medlemskapet i en forening, og er derfor ikke noe man kjøper separat. Magasinene er spesielt rettet mot yrkesgruppen eller medlemsgruppen, og tar opp saker relatert til medlemmenes interesser. Rene medlemsmagasiner innenfor andre grupperinger eller yrkesgrupper er for eksempel OBOS-bladet (medlemmer i OBOS) og Fagmagasinet (for LO-organiserte).

Den viktigste styrken for fagpressemagasinene er nettopp lesermassen. Annonsørene vet hvem de snakker til, og kan tilpasse budskapet. Magasinene er den best egnede måten å nå slike spesifikke målgrupper på med trykte medier.

Presentasjonsegenskaper

Fagpressemagasinene har mange av de samme presentasjonsegenskapene som øvrige magasiner. Men det at de ikke er kjøpt, bestilt og betalt på samme måte som andre magasiner gjør at de leses mer i yrkessammenheng enn når man skal slappe av på sofaen. De er altså langt bedre egnet til faglig innhold enn tradisjonelle magasiner/ukeblader. Leseren er i fagmodus når han blar i fagpressemagasinene og er derfor langt mer mottagelig for denne type stoff enn i andre kanaler.

Man må også ha i bakhodet at det ikke er gitt at mottakerne leser magasinet. Nettopp det at de følger et medlemskap, og ikke er kjøpt ut fra et bevisst ønske om å få selve publikasjonen, kan medføre at det blir liggende urørt.

Situasjonsegenskaper

Det er viktig å tenke på situasjonen fagpressen konsumeres i, og tilpasse annonseinnholdet til denne situasjonen. Vi kan imidlertid ikke generalisere helt her, ref det tidligere nevnte fellesskapet som kan variere stort – OBOS-medlemmer kan gjerne fordype seg i gode tips og råd på hjemmefronten og kan derfor fort lese fagpressemagasinet på en helt annen måte enn rørleggeren gjør innenfor sitt spesifikke fagfelt.

Pris

De fleste fagpressemagasinene har relativt begrensede opplag, noe som gjerne gjør produksjonsprosessen dyrere pr eks enn andre magasiner. Det at de når så spesifikke målgrupper har også tradisjonelt gjort at magasinene har en relativt høy cpt. Vi må imidlertid huske på at indeksen i målgruppen kan være skyhøy, noe som derfor gjør prisnivået akseptabelt.

Vær likevel oppmerksom på store variasjoner i prisnivåene.

Fagpressens rolle i medieplanen

Fagpressetitlene er mest relevante når det skal kommuniseres mot utvalgte yrkesgrupper eller grupper med spesiell tilhørighet/interesse. De brukes ofte i kombinasjon med digitale målgruppekjøp. Det kan være vanskelig å få konkrete dekningstall, og man må som rådgiver normalt estimere mer enn man gjør i kanaler med gode tradisjoner for målinger.

Mange av magasinene har lang bestillings/trykketid – fagpressen egner seg derfor best til budskap som varer litt over tid. Magasinene oppbevares gjerne en stund, og de kan godt leses en tid etter at de kom ut. Dette medfører at kortvarige salgsutløsende budskap vanligvis egner seg bedre i andre kanaler.

 

Planlegging og optimalisering av kampanjer med fagpresse

Fagpressen har sin egen fagpresseundersøkelse – Fagpressekatalogen – denne ligger på deres nettsider og gir en god oversikt over medlemmer av Fagpresseforeningen. Merk at denne oversikten ikke er uttømmende og at det er en del titler som ikke er å finne her. For å finne frem til så mange aktuelle titler som mulig får man god hjelp via Google – med å søke på for eksempel yrkesgrupper, magasinstoff eller fagområder. Ønskes annonsering i fagpressen må man kontakte den enkelte tittel direkte.

Mediemålgruppe

Denne gir seg normalt selv, og ved spesifikke budskap har man i de fleste tilfeller et relativt begrenset utvalg av titler å velge mellom. Vår målgruppe styres gjerne av det budskapet vi ønsker å formidle.

Mediemål

Det at vi treffer konkrete målgrupper i fagsituasjoner – og i magasiner av relativt begrenset omfang/størrelse, gjør at vi kan regne med rask dekning i målgruppen. Frekvensen vil naturligvis avhenge av konkurransesituasjonen og hva slags interesse produktet har, hvilken status det har, om det er nytt eller etablert etc, så her er det ingen konkret anbefaling. Men generelt kan vi si at fagpressen krever en noe lavere frekvens enn svært mange andre kanaler.