Magasiner

For alle trykte medier er det viktig å avklare forskjellen mellom lesertall og opplagstall. Formelt er opplag antall eksemplarer som blir trykket, men vi bruker det i praksis om antall solgte eksemplarer. Dette er bransjebegreper som er definert i henhold til internasjonale normer.

Nettoopplag omfatter distribusjon til betalende abonnenter og løssalg, det vil si betalt opplag. Bruttopplag omfatter i tillegg abonnementer som mottar tidsskriftet gratis- eller til sterkt reduserte priser. Det kan være og er flere lesere pr solgte opplag.

Magasiner

Sammen med kino er magasiner den mediekanalen hvor publikum investerer mest penger i opplevelsen, noe som skaper høy involvering og en tett relasjon mellom leseren og bladet. For mange betyr magasiner underholdning, inspirasjon og en pause fra hverdagen.

Det finnes en menge ulike magasiner på markedet. Familieblader, Kvinneblader, Manneblader, barne- og ungdomsblader, Aktualitetsblader, Avismagasiner, Gratismagasiner og Nisjeblader. I tillegg kommer Fagblader, og noen av disse grenser svært nært opp mot magasiner. Opplagstallene har falt de siste årene men som med avis, er det brede titler, som Se&Hør og Her&Nå, som faller mest.

Måling av lesertall

Ukepressegrupperingen i MBL tar hånd om opplagskontroll, mens Norsk Fagpresses Forening utgir Fagpressekatalogen med opplagskontrollerte opplagstall for mange av de største titlene. Lesing blir også for magasiner målt av TNS Gallup, og i tillegg utfører SSB årlig en mediebruksundersøkelse som inkluderer ukeblader og magasiner.

Magasinlesing

De siste årene har det vært et stabilt konsum av magasiner, selv om det er flere magasiner å velge mellom nå enn tidligere er det færre lesere pr blad. Lesetiden er lang, noe som øker jo høyere relevans bladet har for leserne.  Det er fortsatt en stor andel kvinner som leser magasiner, ca. dobbelt så mange kvinner enn menn leser magasin på en gjennomsnittlig dag (sjekk kilde). Lesetiden øker med alderen, og det er også en tendens til at de med lav inntekt leser mer ukeblader enn de med høy inntekt. Det er også forskjell mellom by og land, og magasinlesing forekommer mer i distriktene enn i urbane strøk.

Distribusjonsegenskaper

De fleste leser ett eller flere blader per måned men vi leser forskjellige blader. Det gjør magasiner egnet både til å nå mange og til å nå utvalgte segmenter.

Vi har blader som henvender seg til alle livsfaser, og de fleste interesser. Fagpressen er enda mer segmentert enn magasiner og ukeblader, med egne blader for hvert fagområde. Noen magasiner egner seg godt til supplement for TV, da det kan være målgrupper som ser lite på TV, eller mot opinionsleder for eksempel innen mote og livsstil. Magasiner har lang levetid og bruker derfor relativt lang tid på nå alle sine lesere. Tall for Synovate (2011) viser at ukentlige utgivelser bruker i overkant av to uker på å nå 80% av lesertallet sitt, mens månedlige utgivelser i snitt trenger fem uker på det samme.

Presentasjonsegenskaper

En annonse kan nyttiggjøre seg av virkemidlene tekst og bilde. Tekst må bli lest og bilde sett skal annonsen ha noen effekt, og valget om å lese ligger hos mottakeren. En involvering fra mottakeren betur ofte at budskapet forstås og huskes bedre, og slik sett egner magasiner seg derfor godt til å bygge kunnskap og gi budskapet mer dybde. Magasiner har høy trykkvalitet og muligheter for mange kreative løsninger, som vareprøver, utbrett og magebånd. Magasiner har dessuten blitt en populær kanal for distribusjon av DM. Den største svakheten er at annonsen er lett å bla over, spesielt gjelder dette annonser for lavinteresse produkter.

Situasjonsegenskaper

Magasiner representerer et pusterom i hverdagen og representerer i større grad enn andre medier utstillingsvinduer hvor leserne kan hente impulser og inspirasjon. Lesere av magasiner er ofte positive til annonser i bladene (Synovate 2011), spesielt hvis annonsen er tilpasset innholdet i bladet. Synovates magasinundersøkelse viser også at magasiner er den kanalen der man i minst grad multitasker og bruker andre kanaler.

Pris

En magasinannonse har lav produksjonspris, og de fleste magasiner har også relativt lave kontaktpriser men her er forskjellene store. Brede ukeblader som Hjemmet og Se & hør har lavere kontaktpriser enn smalere titler.

Magasinenes rolle i medieplanen

Magasiner brukes ofte sammen med TV for å gi budskapet mer dybde, og for å forsterke planen mot den gruppen av forbrukere som ser lite på TV. Mediene forsterker hverandre og skaper en multiplikatoreffekt. En magasinplan gir ofte høy dekning til lav pris, noe som gjør at magasiner også er velegnet til å forlenge kampanjer. Ukebladene har lange bestillingsfrister og sammen med at dekningsoppbyggingen tar tid passer ukeblader og magasiner ofte bedre til kontinuerlig påvirkning og/eller ikke-tidsavhengige kampanjer.

Planlegging og optimalisering av magasinkampanjer

Mediemålgruppe

Gjennom printundersøkelsene har vi tilgang til et ubegrenset antall kriterier og trenger som oftest derfor ikke operasjonalisere demografisk variabler. I stedet må vi velge om magasinkampanjen skal henvende seg til hele kampanjemålgruppen eller forsterke mot spesielle segmenter.

Mediemål

Fordi magasiner bruker lang tid på å bygge frekvens er det sjelden relevant å bruke effektivt frekvensnivå når vi skal planlegge magasiner. I stedet søker vi oftest å bygge en plan etter recencyprinsippet. Det betyr at vi søker å komme så tett som mulig på flest mulig kjøpsbeslutninger.

Utvelgelse av kandidatmedier

Kandidatmediene baseres på magasinenes evne til å nå målgruppen kostnadseffektivt, og hvilke situasjoner som oppleves mest relevant for budskapet. Man ser på dekning, kontaktpris og målgruppeindeks.